sårbart og verdifullt

Jeg har tatt dumme valg som der og da føltes smarte. Jeg har innsett at jeg har tatt dumme valg, og valgt på nytt. har grått mine tårer, følt min fortvilelse og tatt jeg sammen. Jeg har innsett at livet mitt er verdifullt, og at min egen trivsel handler om å finne ut hvem jeg er, og finne min kjerne med nære venner.

Dårlige mennesker og dumme valg er livet rett og slett for kort til.

Jeg har innsett at livet kanskje er kort, men det er verdifullt. Hver time, hvert minutt er noe unikt og kostbart, fordi jeg ikke får de minuttene eller timene tilbake. Er det én ting jeg har lært er det at mye forandrer seg fort, og det er kanskje sant som de sier at man lærer så lenge man lever. Gode valg gir deg mestringsfølelse og takknemlighet. Dårlige valg gir deg lærdom og erfaring.

Livet gir ikke alltid solskinn og smilende instagram-bilder. Livet gir også noen skikkelige drittdager. Dager fylt av sorg, smerte, og håpløshet. Dager der du blir satt på prøve. Men jeg lover deg, en dag får du lønn for strevet, selv om den dagen kanskje ikke akkurat er i dag.

Processed with VSCO with c1 preset

Kan vi ikke bare ta oss den friheten og innrømme at noen ganger gjør vi ting vi ikke skulle gjort, enten det er å oppsøke ekskjæresten, drikke oss litt for fulle, eller si ting vi egentlig ikke mener. Av og til blir vi sårbare, og det henter frem det vi innerst inne egentlig mener men ikke vil vise, det som får oss til å ta nødvendige valg. 

Det er kanskje ikke så ille og lette litt på maska av og til, bare slå seg til ro med hvordan ting er og heller nyte livet når vi kan, og ikke tenke så forbanna mye på hva som skjer i morgen. Akseptere at vi av og til trenger noen som kan holde rundt oss, eller bare si noen trøstende ord.

Akseptere at livet er sårbart og verdifullt.

summer17

♡evig takknemlig for denne sommeren her

Adios

Nå sitter jeg på flyplassen, og kjenner at jeg virkelig er klar for å reise vekk for en stund. Sommerferien i år må for min del bli et vendepunkt. Jeg har lovet meg selv at når jeg kommer hjem igjen skal jeg være et nytt menneske. Jeg skal smile, le og gi litt mer faen i ting jeg ellers ville brydd meg unødvendig mye om. Jeg skal nyte late dager med favorittpodcasten min, lage god mat og nyte sene kvelder med fantastiske mennesker. 

Processed with VSCO with b5 preset

Det slo meg akkurat mens jeg nipper til en deilig (men altfor overprisa) iskaffe hvor mye livet mitt har endret seg på ett år fra sommeren 2016 og til nå og hvor myee små tilfeldigheter kan føre til.

Jeg skal ikke legge skjul på at dette skoleåret har vært både det beste og værste på en og samme tid, men når jeg tenker tilbake på hvor mye uforutsett som har skjedd dette skoleåret, håper jeg virkelig noen av de samme oppturene vil gjentas til høsten, og noen skuffelser som kan pakkes vekk for godt.

Til da skal jeg bare nyte ferien, og nyte roen og stillheten, for det merker jeg er skikkelig etterlengta nå. 

Jeg tror de kaller det å bli voksen

I løpet av de siste måneden har jeg gjennomgått en selvrealiseringsprosess, jeg tror de kaller det å bli voksen. 

Plutselig vet jeg hva jeg ønsker, jeg ønsker å oppleve og møte nye utfordringer. Drikke ett glass vin med folk som deler samme interesser som meg, fremfor en fyllafest med masse ukjente. Missforstå meg rett, jeg elsker å møte nye mennesker, men jeg orker liksom ikke helt tanken lenger på å møte dem på fylla, da blir de fort bare slitsomme.

Før sminket jeg meg fordi jeg var overbevist om at det ville være noe jeg kunne ha til felles med vennene mine. Jeg turte heller ikke gå i sterke farger, men gikk bare med den samme velvet teddy-lipsticken fra MAC som alle andre norske vgs-jenter. De to siste månedene har det gått mer i knallrøde lepper og ingen hudsminke, men bare litt contour på kinnbeina, for vet du hva? En kvise her og der er helt naturlig, og vi er alle litt røde i trynet fra naturens side ;)

Det er noe rart med å plutselig innse hvem du er. Etter så mange år med usikkerhet kjennes det så vanvittig godt å endelig kunne finne seg til ro.

Et negativt tankemønster

I det siste har det gått opp for meg hvor negativt tankemønster man kan få av å omgås feil type mennesker. Av og til forstår jeg bare ikke hvorfor noen gjør som de gjør, kanskje har det noe med at jeg forventer litt for mye av mennesker? Og det er på en måte der spørsmålene begynner. Hva er grensa for å forvente noe av noen? 



Altfor lenge har jeg latt andre definere meg. Men nå må jeg finne ut hva jeg selv står for, hvilke verdier jeg har og det innebærer jo også hvilke mennesker jeg vil omgås. Det ligger faktisk så sykt mye bak utrykket: si meg hvem du omgås, så skal jeg si deg hvem du er.


For min egen del tror jeg det blir bra med litt forandringer. Enkelte mennesker er bare ikke gode for enn, og de burde man heller ikke omgås.

Enkelt og greit.

Kontraster

Jeg hadde aldri trodd jeg skulle komme til det punktet der livet ville nå et bunnpunkt. Da jeg nådde bunnpunktet trodde jeg aldri jeg skulle klare å bli lykkelig igjen. Livets kontraster eller hva? Det er virkelig rart å tenke over hvor mye dritt noen er villige til å gjøre mot andre, samtidig som det er vanvittig å se hvor mye dritt noen mennesker finner seg i. 

Kontraster.

Jeg er av den oppfatning av at de aller fleste mennesker velger og handler som de gjør ovenfor andre av kjærlighet. Men den teorien har flere ganger blitt satt skikkelig på prøve. For hva får et annet menneske til å ville se andre lide? Hva får et menneske til å handle ene og alene for å oppnå en sorgreaksjon? Hvorfor ønsker noen å se hva smerte gjør med andre, enten den er fysisk eller psykisk? Jeg vet ikke. Jeg skulle ønske jeg visste hvorfor slik at jeg selv kan forstå, og finne meg til ro med hvorfor mennesker velger å handle som de gjør. Sannheten er at dette er og blir et spørsmål jeg aldri vil kunne finne svar på, fordi vi mennesker er skrudd sammen så komplekst, og det er så mange faktorer som spiller inn på hvorfor vi blir som vi blir.

Men jeg skal ikke legge skjul på at noen av spørsmålene plager litt ekstra, som for eksempel hvorfor noen er født med så uendelig mye empati, mens andre mangler det fullstendig, og hvorfor disse to typene mennesker har en tendens til å tiltrekkes av hverandre.



Livets kontraster er rare til tider. Du er fanget i en relasjon med et annet menneske som gjør at du har det helt forferdelig. Du gråter mer enn du smiler, du klager mer enn du skryter til dine nærmeste, og får høre at du fortjener så uendelig mye bedre. Men du velger likevel  å bli, du velger å bli av det jeg tror er kjærlighet, fordi du vil så gjerne gi alt du har, og litt til uansett hvor lite du får tilbake. Kjærlighet er farlige greier, den er så vakker og ubetinget, men samtidig så uendelig lett å misbruke.

Jeg tenker veldig ofte på livets kontraster, for det er jo de som til slutt definerer livet ditt - alle de oppturene og nedturene som følger med alt vi ønsker oss. Det er da det slår meg at livet er så forbanna skjørt og altfor kort til å holde fast ved det som ikke er bra, og at jeg snart må kutte ut de menneskene i livet mitt som overhode ikke vil meg godt.

Snart er det faktisk på tide med noen forandringer.

Var jeg så lett å erstatte?

Processed with VSCO with b5 preset
Jeg har savnet deg 
sier du. 
Åh 
sier jeg.
For det virker ikke sånn.
Det virker overhodet ikke sånn.

Innrømmelser

Hver dag sier jeg til meg selv "Ikke tenk så vanvittig mye, bare lev" men jeg ender alltid opp med å gjøre det motsatte

Jeg står veldig ofte å snakker til meg selv i speilet, for no reason

Processed with VSCO with b5 preset

Jeg forsøkte en gang å drikke bort kjærlighetssorgen min en lørdag kveld, det skal jeg aldri gjøre igjen

Jeg drikker altfor mye iste, det er stappfullt av sukker som er avhengighetsskapende og en dyr utgift i det lange løp

Processed with VSCO with a6 preset

Jeg gråter veldig lett

Jeg har aldri sagt ordene "jeg elsker deg" til noen som en bekjennelse

Processed with VSCO with b5 preset

 Min plan etter vgs er å studere psykologi

Jeg gir nok mennesker veldig ofte flere sjanser enn de fortjener



18 år gammel jente, glad i musikk, pasta, bøker og iste. Lever det gode liv som myndig og skoleelev på vgs - noe som egentlig ikke er veldig spennende. Flaks jeg er flink å skrive da, xoxo.

+ Legg meg til som venn








Design laget av Julie Viktoria
hits