Kontraster

Jeg hadde aldri trodd jeg skulle komme til det punktet der livet ville nå et bunnpunkt. Da jeg nådde bunnpunktet trodde jeg aldri jeg skulle klare å bli lykkelig igjen. Livets kontraster eller hva? Det er virkelig rart å tenke over hvor mye dritt noen er villige til å gjøre mot andre, samtidig som det er vanvittig å se hvor mye dritt noen mennesker finner seg i. 

Kontraster.

Jeg er av den oppfatning av at de aller fleste mennesker velger og handler som de gjør ovenfor andre av kjærlighet. Men den teorien har flere ganger blitt satt skikkelig på prøve. For hva får et annet menneske til å ville se andre lide? Hva får et menneske til å handle ene og alene for å oppnå en sorgreaksjon? Hvorfor ønsker noen å se hva smerte gjør med andre, enten den er fysisk eller psykisk? Jeg vet ikke. Jeg skulle ønske jeg visste hvorfor slik at jeg selv kan forstå, og finne meg til ro med hvorfor mennesker velger å handle som de gjør. Sannheten er at dette er og blir et spørsmål jeg aldri vil kunne finne svar på, fordi vi mennesker er skrudd sammen så komplekst, og det er så mange faktorer som spiller inn på hvorfor vi blir som vi blir.

Men jeg skal ikke legge skjul på at noen av spørsmålene plager litt ekstra, som for eksempel hvorfor noen er født med så uendelig mye empati, mens andre mangler det fullstendig, og hvorfor disse to typene mennesker har en tendens til å tiltrekkes av hverandre.



Livets kontraster er rare til tider. Du er fanget i en relasjon med et annet menneske som gjør at du har det helt forferdelig. Du gråter mer enn du smiler, du klager mer enn du skryter til dine nærmeste, og får høre at du fortjener så uendelig mye bedre. Men du velger likevel  å bli, du velger å bli av det jeg tror er kjærlighet, fordi du vil så gjerne gi alt du har, og litt til uansett hvor lite du får tilbake. Kjærlighet er farlige greier, den er så vakker og ubetinget, men samtidig så uendelig lett å misbruke.

Jeg tenker veldig ofte på livets kontraster, for det er jo de som til slutt definerer livet ditt - alle de oppturene og nedturene som følger med alt vi ønsker oss. Det er da det slår meg at livet er så forbanna skjørt og altfor kort til å holde fast ved det som ikke er bra, og at jeg snart må kutte ut de menneskene i livet mitt som overhode ikke vil meg godt.

Snart er det faktisk på tide med noen forandringer.

Innrømmelser

Hver dag sier jeg til meg selv "Ikke tenk så vanvittig mye, bare lev" men jeg ender alltid opp med å gjøre det motsatte

Jeg står veldig ofte å snakker til meg selv i speilet, for no reason

Processed with VSCO with b5 preset

Jeg forsøkte en gang å drikke bort kjærlighetssorgen min en lørdag kveld, det skal jeg aldri gjøre igjen

Jeg drikker altfor mye iste, det er stappfullt av sukker som er avhengighetsskapende og en dyr utgift i det lange løp

Processed with VSCO with a6 preset

Jeg gråter veldig lett

Jeg har aldri sagt ordene "jeg elsker deg" til noen som en bekjennelse

Processed with VSCO with b5 preset

 Min plan etter vgs er å studere psykologi

Jeg gir nok mennesker veldig ofte flere sjanser enn de fortjener



18 år gammel jente, glad i musikk, pasta, bøker og iste. Lever det gode liv som myndig og skoleelev på vgs - noe som egentlig ikke er veldig spennende. Flaks jeg er flink å skrive da, xoxo.

+ Legg meg til som venn








Design laget av Julie Viktoria
hits